Autisme og kjønn

Skrevet av Cecilie Seim Juni 2021 I mange år var autisme ansett som en «mannlig» tilstand. Ja, noen mente til og med at jenter og kvinner ikke kunne være autistiske hvis de var normalt begavet. På tross av økt fokus på jenter og autisme de senere år, kan det fortsatt være vanskelig for jenter å bli fanget opp av skole og hjelpeapparat. Og dette har konsekvenser inn i voksenlivet

.Flere gutter enn jenter diagnostiseres med autisme. Men denne forskjellen er størst blant yngre barn, utover i tenårene og i voksen alder blir gapet mindre. Det betyr at mange jenter/ kvinner får diagnosen først som tenåringer, og mange er godt voksne før de får svar på hvorfor de er annerledes. Uten riktig diagnose risikerer man feilbehandling, og går glipp av essensiell informasjon om hvordan man best mulig kan tilrettelegge livet sitt.

Så hvorfor er det en ubalanse mellom kjønn? Noe forskning peker på biologiske forskjeller, at vi rett og slett er forskjellige fra naturens side. Gutter er mer fysiske og aktive enn jentene, de uttrykker oftere frustrasjon fysisk. Dermed blir deres utfordringer mer synlige for sine omgivelser Jentene er mer verbale og har et større fokus på sosiale relasjoner. Mange jenter strekker seg langt for å henge med, de kopierer andres væremåte og forsøker så godt de kan å maskere sine vansker. Oftere ser man at jenter forsøker så hardt å passe inn, at de blir nesten selvutslettende.  

Sosiale krav og forventninger farger og preger både hvordan man blir møtt, sett og oppdratt. Språket brukes forskjellig. Ei jente som strever kan oftere bli omtalt som sjenert. Eller uhøflig. Venninner påtar seg oftere omsorgsroller, kompenserer for den hjelpen man skulle ha fått.

Ifølge den svenske psykologen og forskeren, Svenny Kopp, utredes færre jenter på tross av at de har like store vansker og symptomer på like mange områder. Og i utredning kan utdaterte diagnosekriterier og diagnosverktøy hindre korrekt vurdering av jentene.

Men å leve udiagnostisert kan ha en høy pris. Ofte vil jenter og kvinner uansett ha behov for hjelp. Men inngangsporten kan være spiseforstyrrelser, angst og depresjon, skolevegring og utbrenthet.

Mye har endret seg innenfor forskning, kunnskap og diagnostisering de senere årene. Og mye vil fortsette å endre seg i årene som kommer.

Forskeren Svenny Kopp peker også på at det er ingen klar grense mellom autisme og ikke autisme. Og det er kanskje heller ikke en klar grense mellom kjønn. Gutter som ligner jenter i væremåte kan også lettere forbigås i stillhet. Og jenter kan like så godt fremstå slik man beskriver gutter. I tillegg har vi en hel regnbue av identiteter innenfor autismespekteret. Vi er like og ulike på samme tid.